Solen skinner, himmelen er blå og livet er rett og slett perfekt!
Disse dagene er rett og slett fantastiske. Å det er lite som fyller på energi mer enn en skikkelig treningsøkt. Frisk luft og aktivitet. Vel ute i dagens økt, helt uten å ane noe, og uten mulighet for å reagere ble jeg truffet av lynet.

Nei, det var ikke helt sånn det var, men nesten. Det føltes i alle fall sånn. Under dagens økt var det hverken sol eller blå himmel, men jeg synes overskyet er helt fantastisk og trene i. Det blir ikke for varmt, så man får gjort en god økt. Økten i dag ble allikevel ikke spesielt god. Da vi startet på runden vår merket jeg at alt var ikke som det skulle, å allerede i vanlig gange lå jeg veldig høyt i puls. Da jeg og Dipsy startet med litt tempo og jogg kjentes det nesten ut som om jeg skulle krepere. Pulsen lå like høyt som den pleier å gjøre da jeg løper fort, og i vanlig gange la den høyere enn da jeg jogger til vanlig. Kroppen fungerte rett og slett ikke spesielt godt.

Dagens økt ble derfor mest rask gange, men så – som lyn fra klar himmel ble hodepinen kastet over meg. Det er ytterst sjeldent jeg er plaget med migrene lengre, men noen ganger kommer den over meg. Som regel da det passer seg dårligst. Det ble en lang tur hjem med hodepine fra helvete, og høy puls! Vel hjemme var det bare å finne frem et glass argi +, noen hodepine tabletter og en god slump aloe vera før jeg krøp under dynen en liten halvtime. Forskjellen på nå og tidligere er at de riktig vonde anfallene gir seg relativt fort. Før varte de gjerne mange timer, og det er en stor forandring og bare ha de en halvtime/times tid i stedet. Da jeg våknet igjen var jeg tung i hodet, men ikke umenneskelig lengre. Så jeg fikk tatt fatt i kakebaking og det jeg måtte fremfor i morgen!

I morgen blir en stor dag for prinsessa i huset. Jeg gleder meg til å vekke henne med pakke på senga, og jeg gleder meg til å se smilet hennes. Det blir en stor dag for alle sammen.