For noen år tilbake kunne jeg ikke mislikt høsten mer enn jeg gjorde. Det eneste som kunne være verre enn høsten, måtte være vinteren. Jeg viste at man kom ikke lengre unna sommeren enn da høsten var kommet, og det ville ta lang tid før kroppen skulle få kjenne på sol og varme igjen.

De siste årene har jeg derimot lært meg og like høsten mer og mer. Den har virkelig sin helt spesielle egne sjarm. De fine høstdagene med ubeskrivelige nydelige farger, den klare lufta som kommer og tåkemorgener hvor man sakte kan se en gardin med skyer bli trukket tilbake så den blå himmelen skimter frem. Regnværsdagene har jeg også lært meg og like. Fyr i peisen, levende lys, en god kopp te og krype ned i sofaen med en god bok. Det kalles virkelig å nyte. I dag er en av disse dagene, og jeg virkelig koser meg. I tillegg skal jeg ha et spennende planmøte med ei i teamet som virkelig har begynt å knekke koden. Småbarnsmor som ser muligheten med å kunne jobbe hjemmefra og ha mer tid til minsten.