Blog Image

Livsstil & Helse' LN

Vil du lære enkel stretching?

Behandling Posted on Wed, July 13, 2016 11:52:19

Tidligere har jeg skrevet både om viktigheten med godt
tilpasset utstyr som ligger godt på hesten, og viktigheten med å trene
forskjellig type muskulatur. I dag har jeg tenkt å ta bloggen et steg videre, å
ta for meg et ganske viktig tema blant hesteeiere. Noe mange utøver, men
kanskje ikke helt med kompetansen eller opplæringen som skal til for å utføre
det. Nemlig stretching.

Under utdanningen min var stretching, eller tøying, et helt
eget tema vi brukte mye tid på både for å lære all den viktige teorien bak, men
også for å forstå hvorfor vi tøyer hvilke muskler og ikke minst – riktig
teknikk.

Det er flere grunnen til at vi ønsker å tøye ut, eller
stretche hesten. Hestene utsettes i dag for store belastninger og det stilles
ofte høye krav til hestene. Musklene kan ofte få mye spenninger, og spente
forkortede muskler kan fort resultere i skader. Hvis vi tøyer hesten vil vi
kunne holde den smidig og fleksibel og dette vil kunne virke forebyggende på
skader. Forsiktig stretching sammen med riktig trening vil også kunne gi bedre
støtte rundt ledd, som også vil virke skadeforebyggende. Hvis man legger inn
tøying som en del av rutinen vil man også kunne øke hesten bevegelighet. Mange
opplever at for eksempel hesten kan være stivere i nakken på den ene siden
kontra den andre, og da kan stretching være til god hjelp.

Det finnes forskjellig måter å tøye hesten på. Vi kan tøye
den aktivt, passivt og med reflekser. Men både den passive tøyingen og
tøying med reflekser krever kompetanse eller veiledning fra noen med kompetanse
for å utføre. Den aktive tøyingen derimot kan en hesteeier fint gjøre på
egenhånd, uten fare for å påføre hesten skade.

Aktiv stretching er en måte å få hesten til å tøye seg selv
på under aktivitet. Dette er den mest skånsomme måten å tøye hesten på, og hvis
hesten din ikke er skadet eller syk. Så kan du med trygghet utføre denne type
stretching. Er du av en eller annen grunn usikker på om du kan bruke stretching
på akkurat din hest, så ville jeg tatt kontakt med en behandler eller terapeut som har erfaring og
kompetanse på området.

Aktiv stretching kan både utføres under rytter, men også fra
bakken. I denne bloggen tenkte jeg å vise dere noen tøyeøvelser fra bakken, som
utføres med godbit. Det er viktig at øvelsene utføres sakte, og jo saktere du
klarer å gjøre det, jo mer får du også trent stabiliseringsmuskulaturen. To
fluer i en smekk. Ideelt sett bør man tøye etter 10 minutter oppvarming, så ca.
30 minutter etter hard trening. Men det er heller ingenting i veien for å tøye
etter en skrittetur eller leietur for eksempel. Det er også viktig å tenke på at det du gjør på ene siden, skal du også gjøre på andre siden. Så om du tøyer tre ganger mot venstre side, tøyer du også tre ganger mot høyre side.

For å tøye nakkens ekstensorer, eller muskulaturen som
strekker nakken kan man føre godbiten ned mot bakken. Man kan også variere med
å ta godtbiten ut mot siden til frembeina (på begge sider, så det blir gjort
både på venstre og høyre side)

Man kan også sakte heve godbiten mot hestens bringe/brystparti.

For å tøye nakkens fleksorer, eller musklene som bøyer nakken
kan man føre godbiten opp og fremover for at hesten skal strekke seg etter den
uten å senke ryggen.


For å tøye laterale fleksorer og
ekstensorer (muskulatur som strekker og bøyer nakken til siden), kan man føre godbiten til siden, nært
hodet, før den så videre mot skulderbladet. (uten at hesten flytter bakpart) Du kan holde godtbiten i skulderhøyde, men du kan også ta den ned mot bakken. Jo lengre bak du fører godbiten, jo mer får du også med av
ryggens muskulatur.


Håper denne bloggen var til noe nytte for deg, og at du vil prøve litt aktiv tøying med din egen hest. Lykke til, og du er alltid velkommen til å spørre hvis du trenger veiledning eller lurer på noe.

//Line



Trening av stabiliseringsmusklatur

Behandling Posted on Sat, June 25, 2016 20:22:33

Tidligere skrev jeg en blogg om at jeg ønsker å fortelle
litt om hvordan du som hesteeier eller rytter kan ta vare på din hest sin
kropp, og spesielt hvordan du kan passe på hestens rygg. Jeg startet med å
skrive noen ord om viktigheten med riktig utstyr, og vil fortsette med å gå
litt videre i denne bloggen.

Når hesten har utstyr som passer godt, har den rom for å
kunne bære seg mer riktig og bygge muskulatur mer korrekt. En hest som har gått
med feil utstyr, eller feil sal over tid har trolig ikke klart å sette
skikkelig muskulatur, og kanskje spesielt i overlinjen. I denne bloggen vil jeg
ta for meg litt om viktigheten med å trene allsidig og viktigheten med variert
trening.

I kroppen har vi forskjellig type muskulatur. Vi finner både
toniske og fasiske muskelfibre i kroppen. I de store musklene som utfører
bevegelser finner vi fasiske muskelfibre. Disse musklene står for store
oppgaver som å flytte kroppen. Hvis hesten skal gå eller løpe er det disse
musklene som står for oppgaven. De
toniske muskelfibrene finner vi i muskler som ligger nært leddene. Og disse
musklene har som oppgave å stabilisere opp leddene før større bevegelse. Hvis
en hest skal gå eller løpe får de toniske muskelfibrene beskjed om å kobles inn
først, for å stabilisere opp ledd, før så de fasiske kobles inn og utfører
oppgaven. Dette er egentlig veldig logisk fordi at kroppen skal være stabil og
tåle mer belastning. I området rundt ryggen ligger det mye stabiliseringsmuskulatur
med toniske muskelfibre for å stabilisere opp hestens rygg.

Hvis vi tenker oss en hest med dårlig trent
stabiliseringsmuskulatur, men sterke store muskelgrupper ellers i kroppen vil
dette gi større belastning på ledd. For eksempel, hvis vi tenker oss en hest
blir skremt og vil løpe vekk, og den har dårlig trent stabiliseringsmuskulatur,
så er det ingen støttende muskulatur som vil stabilisere opp leddene før
bevegelsen slår inn, og det vil bli større belastning på leddene i kroppen.
Dette vil gi en økt sjanse for overbelastning eller i verstefall skade. Det er
derfor veldig viktig å få trent all type muskulatur i kroppen.

Da vil jeg tro flere av dere tenker, hvordan skal man da
trene denne stabiliseringsmuskulaturen? Hvis hesten har dårlig
stabiliseringsmuskulatur har den kanskje over en lengre periode unngått visse
bevegelser, og kroppen må igjen minnes på at den kan brukes som normalt.
Viktigheten med variert trening er et godt stikkord her. Ønsker vi en holdbar
hest er variasjon helt vesentlig. Ensidig trening er veldig ugunstig for hele
kroppen, for vi trenger å få stimulert all type muskulatur. En balanse mellom
kondis, styrke og stabiliseringstrening er alfa omega.

Det er mange måter man kan gå frem for å trene
stabiliseringsmuskulatur, og med forskjellige øvelser for å trene forskjellige
deler av kroppen. Dette kan en dyktig hesteterapeut hjelpe deg med for å nå
akkurat din hest sine behov på best mulig vis. Men som hesteeier og rytter er
det selv noen ting du kan gjøre for å komme en bit på veien. For å komme til
stabiliseringsmuskulaturen er det sakte og forsiktige bevegelser som er
nøkkelen. Vi mennesker kan for eksempel trene i slynge for å trene opp denne type
muskulatur, men det kan vi ikke gjøre med hester. Derimot kan vi variere
terreng og underlag. Vi kan trene på rett og på bøyd spor. Man kan trene under
rytter, men det kan også være nyttig å trene hesten fra bakken innimellom for
variasjon. Jeg anbefaler hesteeiere å ta med hesten ut i terreng for å trene
stabiliseringsmuskulaturen. Litt ulendt terreng, å bevege seg med rolige
bevegelser. Da må hesten tenke og stabilisere opp kroppen. Dette kan med fordel
gjøres med hesten i leietau eller for eksempel med tømmekjøring, da har hesten
kun sin egen kropp og tenke på, og trenger ikke jobbe med å balansere en rytter
i tillegg. Mange tenker kanskje at denne type trening er kjedelig eller
unødvendig, men jeg mener i aller høyeste grad at dette er nødvendig trening
for hesten. Ved trening i terreng på denne måten får du god kontakt med hesten,
hesten får aktivisert frempart og bog-området, men den må også jobbe med å
løfte bein og få med seg bakparten. Jeg synes det kan være fornuftig og legge
inn dette i den ukentlige treningen, for å få et system på det.

(For å kjenne litt på dette med stabiliseringsmuskulaturen kan
du selv prøve og bevege nakken saaaaakte fra side til side, og kjenne hvordan
du må bruke andre muskler enn om du vrir hodet fort fra side til side. )



Hvordan passe på hestens kropp

Behandling Posted on Wed, June 22, 2016 22:08:03

Jeg har veldig lyst å skrive noen ord om hvordan du som
hesteeier eller rytter kan ta vare på hestens kropp og kanskje spesielt hestens
rygg, og også kanskje gi noen små tips som kan være til hjelp på veien.

Akkurat dette med hvordan man skal ta vare på hestens kropp
og rygg er jo et relativt stort tema og det kommer mange faktorer inn under
dette. Derfor ønsker jeg å skrive noen flere blogger rundt dette, så denne
bloggen blir bare en innledning, en liten del 1. Når jeg er ute og jobber med
behandling på hest er utstyrsproblematikk noe jeg ofte kommer borti, og derfor
er dette et tema jeg ønsker å starte med å ta opp. For at vi skal kunne gi
hesten de beste forutsetninger for å ha en frisk og skadefri kropp og rygg er
det jo viktig at utstyret vi putter på hesten passer.

I mange tilfeller er det slik at det ikke kun er sal,
hodelag og bitt vi legger på hesten. Så kanskje et viktig spørsmål man kan
starte med å stille seg selv er hvorfor
legger jeg på det utstyret jeg legger på? Hva er hensikten med det? Trenger jeg
eller hesten det?
Jeg synes dette er litt viktige spørsmål å stille seg,
fordi mange ryttere bruker unødvendig mye utstyr på hestene sine, kanskje også
uten å ha noe godt svar på hvorfor. Alt utstyr vi bruker på hesten er det
viktig at det godt tilpasset og passer hestens det skal brukes på, for at det
ikke skal lage trykkskader, eller gi hesten annet ubehag.

Hvis vi starter ved hodet er det viktig at hestens hodelag og bitt passer, og er
tilpasset hesten. Da jeg er ute på konsultasjoner opplever jeg til tider at
hestene har hodelag som enten er stilt inn for løst, eller for stramt. I
tillegg er det ofte at hesten har for stort bitt. Hestens munn og tannhelse har
utrolig stor innvirkning på resten av kroppen, så for at hesten skal fungere
godt er det vesentlig at bittet passer. Mange hester med diffuse plager i
kroppen kan ha problemer med tenner, og mange av disse problemene kunne vært unngått
hvis hesten har et godt tilpasset bitt, og hvis man varierer bittype og også
kanskje type nesereim. Men like så må man ikke utelukke at problemer i resten av kroppen også kan gi problemer i hestens munn. Hvis hesten har et for stort bitt, som jeg kanskje
oftere spotter enn for små bitt, så vil bittet ligge ustabilt i hestens munn,
dette vil gi økt risiko for skader i hestens munn. Det er derfor viktig å få
veiledning og ta seg tid til å finne et bitt som passer din hest, og gjerne av
noen som har god erfaring. Det finnes mange type bitt, som alle har noe
forskjellig funksjon, så det kan være lurt å lære seg litt om hvordan bittet
faktisk fungerer i hestens munn også. I tillegg anbefaler jeg også hesteeiere
til å få en grundig munnhulesjekk av en veterinær som er dyktig på tenner for å
kunne spotte skader og plager i munnhulen.

Oftere ser jeg kanskje at rytteren er opptatt av at sal, og
salunderlag, passer, enn at bitt passer til hesten. Salen vil ha en stor innvirkning på hestens
kropp, hestens mønstrer og spesielt hestens rygg, siden den er i
direkte kontakt med hestens rygg. Mange opplever kanskje at hesten kan virke øm
ved berøring eller børsting ved salleiet, og dette kan være et viktig symptom
og spotte mht om salen faktisk passer. Andre ting som kan være viktig er om
hesten er sur ved påstigning, eller om salen ikke ligger stille under
rytter/bruk. Dette kan for eksempel være at salen vipper frem, at den glir til
siden eller sklir bakover. Som eier kan du også se etter avslitte hår, eller
småsår etter salen. Dette er tydelige tegn på at salen ikke ligger som den
skal. Hvis hestens sal er for trang, eller ikke ligger godt på hesten vil hesten
heller ikke ha rom for å utvikle ryggmuskulaturen sin som den skal eller burde.
Hvis hesten får ryggsmerter vil dette videre kunne gi stiv gange, og plager i
resten av kroppen. Som dere sikkert allerede vet er det derfor viktig at
hestens sal ligger godt, og passer hesten. Vi ønsker vel alle en hest som er samarbeidsvillig og fungerende i bruk.

Uten å tråkke helt i salaten vil jeg
nevne dette med hvor mye utstyr vi faktisk putter på hesten igjen. Mange bruker
ekstra pad’er under salen, og da er et viktig spørsmål å stille seg, er det plass nok til det jeg legger under
salen i tillegg til en vanlig sjabrak?

Som hesteeier er det noen ting du selv kan se etter for å se
om salen passer. I tillegg til å spotte tegnene hesten gir deg, som nevnt over.
Så kan du også se på svettemerker på salunderlag etter ridning for å se om det
er ujevne merker på salunderlaget, dette kan være et tegn på at salen ikke
ligger helt som den burde. En sal bør også ha en god kanal for at det skal være
rom for hesten til å bruke ryggen ordentlig. Kanalen bør ha plass til minst 3
fingerbredder. Du kan jo også ta en titt på salens stopping hvis du ser under
salen. Stoppen bør være jevn, og uten humper, kuler, eller søkk. Hvis du er
usikker på hvordan salen bør ligge, eller tror at salen ikke passer hesten
anbefaler jeg absolutt å få noe veiledning og hjelp for å finne en sal som
ligger optimalt til din hest, da dette kan løse mange frustrasjoner og
irritasjoner både for hest og eier.

Dette var bare noen ord om bitt, og sal. Men det er jo også likeså
viktig å tenke gjennom om grimer passer. Noen hester går ute med grimer hele
dagen, og dette vil gi et lite trykk på hestens nakke og hode hele tiden,
kanskje det kan være lurt å ta av grimen for at hesten skal få noen times
avlasting? Veldig mange hester bruker jo også dekken store deler av året, og
også her kommer denne lille belastningen hele tiden, og derfor er det også
viktig å finne gode dekken med god passform til akkurat din hest. Jeg håper
denne bloggen har satt i gang en liten tankeprosess hos dere, og at dere ønsker
å lese videre da jeg deler flere blogger om hestens kropp og rygg, da jeg har
mange temaer jeg ønsker å skrive noen ord om.



Hva innebærer en behandling av hest eller hund?

Behandling Posted on Wed, January 13, 2016 19:04:44

Mange lurer nok kanskje på hva yrket mitt egentlig er, hva
jeg egentlig holder på med. Massasje på hest og hund? SPA liksom? Hvem betaler
for at dyret skal kunne nyte en behandling? Dette er spørsmål jeg ofte får. Det
er dog sjeldent at noen booker en behandling bare for at hunden eller hesten kun skal ha en times velbehag.

Som oftest da kunden tar kontakt med meg er det på grunn av
eier opplever at det er ett eller annet problem i bevegelsesapparatet til
hunden eller hesten. Enten et diffust problem, eller et mer fremtredende
problem. Kanskje fungerer ikke dyret optimalt under trening eller konkurranse,
kanskje har den endret adferd eller at den viser smerte i kroppen ved berøring,
eller rett og slett har en halthet veterinær ikke kommer til bunns med. Mange av
tilfellene blir også henvist av veterinær siden massasje og laserterapi kan
være et nyttig tillegg til vanlig veterinærmedisin, eller gunstig i rehabiliteringsperioden.

Ved første undersøkelse og behandling er en stor del av
prosessen å kartlegge problemene til dyret. Lete seg frem til problemet, prøve
å kartlegge hvor vidt symptomet er et primærproblem, eller faktisk et
sekundærproblem som kan komme av annen skade eller plage. Som heste- og
hundemassør har jeg lært mange teknikker for å gi en god og grundig
undersøkelse av dyret. Etter å ha fått en nøye sykehistorie fra eier og
innhentet nødvendige opplysninger, eventuelt snakket med veterinær hvis noe må
avklares, begynner jeg selve undersøkelsen av dyret.

Først starter jeg alltid med et godt overblikk på dyret. Jeg
ser på eksteriøret, høver/klør, om dyret er i godt hold og ikke for tynn eller
tykk, jeg ser etter synlige forskjeller på muskulaturen, og jeg ser etter
beinlengdeforskjeller. Kan det ene beine, eller den ene knokkelen være lengre
på høyre side enn venstre side. Jeg ser også etter synlige arr, sår eller
nekroser. Jeg ser rett og slett gjennom hele dyret. Jeg stryker også over hele
dyret til å starte med, for å kjenne etter kuler, spenninger som kjennes bare
ved strykninger, om det er varmeøkning i et område, eller om et område er
kaldere enn et annet. Kanskje finner jeg også forskjell i pelskvaliteten rundt omkring på kroppen til dyret. Jeg titter på tenner, og ser også gjerne over utstyr
hvis det er noen grunn til å tro at det kan være problemer relatert til at
utstyr ikke er riktig tilpasset, eller at det passer dårlig.

Etter jeg har fått et godt overblikk over hele dyret bruker
jeg å ta med hesten eller hunden ut for mønstring. Ofte kan det være veldig nyttig å se på
bevegelsesmønsteret til dyret for å avdekke eventuelle problemer.
Da mønstringen også er gjort er det tid for å kjenne mer på hesten eller hunden.
Før jeg begynner å massere og kjenne i dypet på muskulaturen bruker jeg alltid
kjenne på bevegeligheten i ledd og bindevev for å kartlegge om det er noen
forskjeller fra den ene til den andre siden. Da alt dette er kartlagt begynner
jeg med selve behandlingen.

En massør kjenner muskelvevet og bløtvevet til dyret veldig
godt, og har en helt unik mulighet til å kjenne forandringer fra behandling til
behandling. En dyktig massør kan også kjenne hvor grensen går mellom for hardt
og for løst, for å få best effekt av massasjen. Når jeg masserer bruker jeg
mange forskjellige teknikker, det er ikke bare «å gli gjennom vevet, og trykke
litt» som mange tror. Jeg bruker teknikker som triggerpunktsbehandling,
segmentmassasje og bindevevsmassasje for å oppnå det jeg ønsker. Jeg bruker
også bindevevsmobilisering og stretching. Det er en sammensatt behandling med
flere teknikker for å nå til og gi best mulig behandling til akkurat det
aktuelle tilfellet.

Jeg kombinerer som oftest behandlingen med laserterapi også,
dette for å kunne gi et enda bedre resultat. I tillegg kan laserterapi brukes
på en del tilstander vi ikke kan massere på, så dette er et unikt verktøy i
behandlingsverden. Laserbehandling kan være nyttig å benytte seg av i en rekke
plager og lidelser. Som for eksempel, sårskader, brudd, seneskader og
ligamentskader, hudproblemer, muskelspenninger, betennelser, ved artroser som
smertelindring mm.

Hvis det ikke bare en forebyggende behandling, eller
regelmessig gjennomgang, men en faktisk plage eller et problem så trengs det
oftest noen oppfølgningstimer for å få mest nytte og best resultat av
behandlingen. Hvor mange behandlinger en trenger er veldig individuelt for hver
pasient, men jeg følger alltid opp kundene mine, og hvis det ikke settes opp en
ny oppfølgingstime kontakter jeg alltid eier for å høre hvordan det går med hesten eller
hunden. Dette er noe av det jeg gjør som terapeut, og litt forklart
hvordan en behandling foregår og hva den innebærer 🙂



Hva innebærer en behandling av hest eller hund?

Behandling Posted on Wed, January 13, 2016 19:04:42

Mange lurer nok kanskje på hva yrket mitt egentlig er, hva
jeg egentlig holder på med. Massasje på hest og hund? SPA liksom? Hvem betaler
for at dyret skal kunne nyte en behandling? Dette er spørsmål jeg ofte får. Det
er dog sjeldent at noen booker en behandling bare for at hunden eller hesten kun skal ha en times velbehag.

Som oftest da kunden tar kontakt med meg er det på grunn av
eier opplever at det er ett eller annet problem i bevegelsesapparatet til
hunden eller hesten. Enten et diffust problem, eller et mer fremtredende
problem. Kanskje fungerer ikke dyret optimalt under trening eller konkurranse,
kanskje har den endret adferd eller at den viser smerte i kroppen ved berøring,
eller rett og slett har en halthet veterinær ikke kommer til bunns med. Mange av
tilfellene blir også henvist av veterinær siden massasje og laserterapi kan
være et nyttig tillegg til vanlig veterinærmedisin, eller gunstig i rehabiliteringsperioden.

Ved første undersøkelse og behandling er en stor del av
prosessen å kartlegge problemene til dyret. Lete seg frem til problemet, prøve
å kartlegge hvor vidt symptomet er et primærproblem, eller faktisk et
sekundærproblem som kan komme av annen skade eller plage. Som heste- og
hundemassør har jeg lært mange teknikker for å gi en god og grundig
undersøkelse av dyret. Etter å ha fått en nøye sykehistorie fra eier og
innhentet nødvendige opplysninger, eventuelt snakket med veterinær hvis noe må
avklares, begynner jeg selve undersøkelsen av dyret.

Først starter jeg alltid med et godt overblikk på dyret. Jeg
ser på eksteriøret, høver/klør, om dyret er i godt hold og ikke for tynn eller
tykk, jeg ser etter synlige forskjeller på muskulaturen, og jeg ser etter
beinlengdeforskjeller. Kan det ene beine, eller den ene knokkelen være lengre
på høyre side enn venstre side. Jeg ser også etter synlige arr, sår eller
nekroser. Jeg ser rett og slett gjennom hele dyret. Jeg stryker også over hele
dyret til å starte med, for å kjenne etter kuler, spenninger som kjennes bare
ved strykninger, om det er varmeøkning i et område, eller om et område er
kaldere enn et annet. Kanskje finner jeg også forskjell i pelskvaliteten rundt omkring på kroppen til dyret. Jeg titter på tenner, og ser også gjerne over utstyr
hvis det er noen grunn til å tro at det kan være problemer relatert til at
utstyr ikke er riktig tilpasset, eller at det passer dårlig.

Etter jeg har fått et godt overblikk over hele dyret bruker
jeg å ta med hesten eller hunden ut for mønstring. Ofte kan det være veldig nyttig å se på
bevegelsesmønsteret til dyret for å avdekke eventuelle problemer.
Da mønstringen også er gjort er det tid for å kjenne mer på hesten eller hunden.
Før jeg begynner å massere og kjenne i dypet på muskulaturen bruker jeg alltid
kjenne på bevegeligheten i ledd og bindevev for å kartlegge om det er noen
forskjeller fra den ene til den andre siden. Da alt dette er kartlagt begynner
jeg med selve behandlingen.

En massør kjenner muskelvevet og bløtvevet til dyret veldig
godt, og har en helt unik mulighet til å kjenne forandringer fra behandling til
behandling. En dyktig massør kan også kjenne hvor grensen går mellom for hardt
og for løst, for å få best effekt av massasjen. Når jeg masserer bruker jeg
mange forskjellige teknikker, det er ikke bare «å gli gjennom vevet, og trykke
litt» som mange tror. Jeg bruker teknikker som triggerpunktsbehandling,
segmentmassasje og bindevevsmassasje for å oppnå det jeg ønsker. Jeg bruker
også bindevevsmobilisering og stretching. Det er en sammensatt behandling med
flere teknikker for å nå til og gi best mulig behandling til akkurat det
aktuelle tilfellet.

Jeg kombinerer som oftest behandlingen med laserterapi også,
dette for å kunne gi et enda bedre resultat. I tillegg kan laserterapi brukes
på en del tilstander vi ikke kan massere på, så dette er et unikt verktøy i
behandlingsverden. Laserbehandling kan være nyttig å benytte seg av i en rekke
plager og lidelser. Som for eksempel, sårskader, brudd, seneskader og
ligamentskader, hudproblemer, muskelspenninger, betennelser, ved artroser som
smertelindring mm.

Hvis det ikke bare en forebyggende behandling, eller
regelmessig gjennomgang, men en faktisk plage eller et problem så trengs det
oftest noen oppfølgningstimer for å få mest nytte og best resultat av
behandlingen. Hvor mange behandlinger en trenger er veldig individuelt for hver
pasient, men jeg følger alltid opp kundene mine, og hvis det ikke settes opp en
ny oppfølgingstime kontakter jeg alltid eier for å høre hvordan det går med hesten eller
hunden. Dette er noe av det jeg gjør som terapeut, og litt forklart
hvordan en behandling foregår og hva den innebærer 🙂



Hva bør du tenke på før du kommer til behandling?

Behandling Posted on Tue, January 12, 2016 20:10:25

Hva bør du tenke på før du kommer med din hest eller hund til behandling?

For å kunne gi en god behandling, så er det viktig at hesten eller hunden er tørr i pelsen. Det er derfor viktig at eier får tid til å ta inn hesten eller hunden i tid så den får tørket før behandlingen. Det er også viktig at hesten eller hunden ikke bør brukes rett før behandlingen. Dette fordi at terapeuten skal få et så nøytralt bilde av muskulaturen og bløtvevet til dyret som mulig. Hvis musklene allerede er oppvarmet kan dette skjule enkelte plager eller problemer. Det bør også ha gått minst en time etter siste fôring før hesten eller hunden skal behandles.

Det er noen faktorer som kan være verdt å tenke på før du skal ha behandling på din hest eller hund. De fleste behandlingsmetoder har forskjellige forbund karantenetider for. Det kan være mellom 0-96 timers karantenetid. Hvis du og ditt dyr konkurrerer innen en spesiell gren kan det derfor være lurt å sjekke deres forbunds lister på forhånd av behandlingen. Terapeuten bør også ha en viss peiling på hvor lang karantenetid de forskjellige behandlingsmetodene har. Hvis din hund eller hest aldri har fått behandling tidligere, kan det også være lurt å ta hensyn til at den kan bli stiv eller støl av behandlingen. Hvis det er tett opp mot konkurranse kan dette være verdt å tenke på da det kan påvirke ytelsen til dyret. Hvis hunden eller hesten ikke er vant med behandling kan det være lurt å legge behandlingen 5-7 dager før konkurransen. Massasje er den eneste behandlingsformen som ikke har karantenetid, så hvis eier/trener kjenner til hunden og den ikke har blitt stiv eller støl tidligere kan behandlingen legges nærmere konkurransen.

I tillegg til dette kan det alltid være lurt å fortelle terapeuten om tidligere sykehistorie før behandlingen, og hvis det har vært noen spesiell sykdomshistorie eller skade, kan det være lurt om du får med journal fra veterinæren som behandlet skaden/sykdommen. På dette måten er det lett for terapeuten og legge opp riktig i forhold til behandling, og ta riktige forehåndsregler.